Vi studerer i utlandet som aldri før. I flere år var antallet utenlandsstudenter jevnt, men i 2009/2010 gikk tallet opp, viser
tall fra Lånekassen. Slik ser det ut som det skal fortsette. Blant landene flest velger å dra til, er Storbritannia det mest populære valget, deretter kommer Danmark, Australia, USA og Polen tett etter.
Basisstøtten den samme, hjemme som borte
Du får like mye lån og stipend om du blir hjemme i Norge eller om du velger å studere i utlandet - uansett studieland. Du får tildelt basisstøtten som per i dag er på 89 000,- per studieår med høyere utdanning. 35 600,- av dem gjøres om til stipend hvis du er flink og står på alle eksamener, og sett at du
ikke tjener mer enn hva Lånekassen tillater.
Billig i Øst-Europa og USA
Lavt lønningsnivå og lave kostnader gjør at Polen er det desidert billigste landet å studere i, tett fulgt av Ungarn, Tsjekkia, Slovakia og USA. Å studere i Øst-Europa kan bety at du får dobbelt så mye for støtten enn hva du får i Australia eller Danmark.
Kronekursen gjør det billigere i England og Euro-land
En annen faktor som også spiller inn og som gjør det ekstra gunstig å studere i utlandet, er kronekursen. SSB spår at den norske krona vil styrkes ytterligere i de fire kommende årene, noe som er svært positivt for norske utenlandsstudenter. Effekten vil merkes ekstra godt for de som har valgt Storbritannia som studieland. De fleste skolene krever skolepenger, men fordi studielånet utbetales i kroner og skolepengene skal innbetales i pund, sparer du en hel del på grunn av kronekursen. Den norske krona er idag 28 prosent sterkere mot pundet enn hva den var for fem år siden, noe som betyr at det å studere i England har blitt billigere. På den tiden var et pund12,39 norske kroner, i dag er det under ni kroner. Sammenlignet med 2006 utgjør det faktisk 35 000 i årlige skolepenger for studier i Storbritannia! Euroen har også blitt en del billigere de siste par årene, slik at samme effekt får vi i disse landene.
Dyrere i Australia og Danmark
Ett land det ikke er billigere å studere i, er Australia. Verdien på den australske dollaren har steget med 37 prosent fra for 10 år siden. Å være norsk student i Australia er derfor en dyrere affære i dag enn for en tid tilbake. Danmark topper også listen over dyre land å studere i.
Reisepenger
I tillegg til vanlig lån og stipend får du skole- og reisepenger. Enten du velger å reise hjem to ganger hvert studieår eller du velger i la være, får du dekket to slike hjemreiser. Uavhengig av land, studerer du i Norden får du maks 7 110,- i reisestøtte per studieår. Er du utenfor Norden avhenger støtten av hvilken verdensdel du befinner deg i. 70 prosent av støtten får du som stipend, resten er lån.
Skolepenger
Lånekassen dekker maksimum 54 590 kroner i skolepenger for deg som studerer i Norden. Utenfor Norden kan du få opptil 111 710. Har du valgt et studiested som koster mer enn dette, kan du søke Lånekassen om tilleggstipend. Dette gjelder enkelte læresteder i Canada, Storbritannia, USA, og Australia.
Tar du en bachelorgrad er halvparten av skolepengene lån, resten stipend. Jobber du med en mastergrad vil hele 70 prosent av skolepengene omgjøres til stipend når du står. Tar du en Ph. D-utdanning må du belage deg på å betale tilbake alt.
Sjekk godkjente studiesteder
Lånekassen forbeholder seg retten til å si nei til å gi støtte til studier ved enkelte studiesteder i utlandet. Sjekk derfor alltid ut på forhånd, så slipper du å gå på en smell. Her finner du en oversikt over
Lånekassens godkjente studiesteder. Ligger ikke studiestedet der, kan du
be om å få det forhåndsgodkjent for å være på den sikre siden.
Kilder: Opdalingen.no, Din side.no, DN.no, DinePenger.no