Så mye kan du spare i året

Av Trygve Norum-Lunås

Det er enorme forskjeller i studenters pengeforbruk, og store summer å spare om man gjør seg bevisst på hvor pengene strømmer.

Å være student forbindes ofte med å leve på et sparsomt budsjett, og det med god grunn. De 116.000 kronene man kan låne av Lånekassen i løpet av et år (hvorav 46.000 er omgjøringslån som kan bli stipend ved beståtte eksamener) rekker ikke til så altfor mye, og i mange tilfeller viser summen seg å være utilstrekkelig.

Finn ut hvor mye du kan låne og få i stipend på Lånekassens nettsider.

Løsningen er for mange å jobbe ved siden av studiene, noe halvparten av norske studenter gjør, ifølge en rapport fra SSB. Å bruke tiden sin til å arbeide kan fort gå utover studiene, og mange studenter kvier seg for å skaffe seg en deltidsjobb.

Alternativet til å øke inntektene er å senke utgiftene. Selv om det kan virke vanskelig å kutte ned på forbruket når man allerede lever på et stramt budsjett, er det ofte mye å ta av.

Bolig – den største utgiftsposten
Enten man leier eller eier, er utgifter knyttet til bolig som regel den største posten på et studentbudsjett. Ifølge SSBs levekårsundersøkelse for studenter har studenter i gjennomsnitt boligutgifter på 5.400 kroner i måneden, og tallene fra den europeiske studentundersøkelsen Eurostudent IV viser at boligutgiftene for norske studenter utgjør mellom 45 og 50 prosent av de totale utgiftene til nødvendige goder.

Når utgiften utgjør en så stor andel av de totale kostnadene, kan det være mye å spare. I mange norske byer er det vanlig å betale 5.000 kroner i måneden for å leie hybel, men med litt innsats skal det være mulig å finne billigere alternativer. Om man for eksempel heller kan finne et sted til 4.000 kroner i måneden, vil man kunne spare 12.000 kroner i året – en betydelig sum for en student.

LES OGSÅ: Slik gjør du studietiden billigere

Mye å spare på mat og klær
Den nest største utgiftsposten er dagligvarer, noe norske studenter i gjennomsnitt bruker 33.000 kroner per år på, ifølge SSB. Her er det imidlertid store forskjeller mellom ulike studentgrupper. Den tidelen som bruker mest bruker hele 52.000 kroner i året på dagligvarer, som er tilnærmet det samme som medianen for studenters totale boligutgifter på 54.000 kroner i året (4.500 kroner i måneden).

I den andre enden av skalaen har vi tidelen som bruker minst, som bruker 16.000 kroner i året på dagligvarer. Det vil si at det er et skille på hele 36.000 kroner i forbruket til studentene som bruker mest og de som bruker minst på dagligvarer.

Likeledes er det store forskjeller i forbruket av klær og sko. Tidelen som bruker minst rapporterer om et forbruk på under 2.000 kroner, mens de som bruker mest bruker over 20.000 kroner i året på klær og sko.

Bryt forbruksrutinene
Det kan altså være store penger å spare når det kommer til dagligvarer og klær, men hvordan? Husk at jevnlige utgifter, selv om de skulle være svært små, over tid kan bli til store summer. Tenk over hvilke varer du handler, og om du virkelig trenger dem. Kan du bytte dem ut med et billigere alternativ? Trenger du virkelig en ny genser eller bukse? I så fall, hva med å sjekke bruktbutikken?

Mange av våre daglige innkjøp er rutinepreget, og ved å se sitt eget forbruk i et større perspektiv, kan man oppdage mange overflødige eller unødvendig store utgiftsposter. Her kan det å sette opp et budsjett være til stor hjelp.

Det kan også være nyttig å dele prosessen med noen andre. Personlig pengebruk er for mange et privat befinnende, men ved å dele erfaringer og få et utenfra perspektiv kan det bli lettere å gjøre de endringene som skal til for å bedre sin egen økonomi.

50 kroner i uka = 2.600 kroner i året
Tallene fra SSB viser videre at 19.000 kroner årlig går med til det de kaller ”fest og uteliv”, som omfatter alkohol utenom utesteder, sigaretter og tobakksvarer, bruk av studentkantiner, kafé, pub, restauranter, kino, teater, konserter og så videre. Det er altså snakk om pengene man bruker på å feste, gå på kulturelle arrangementer, kjøpe mat på restauranter / kantiner og på alkohol og tobakk.

Å være student handler for mange nettopp om å benytte muligheten til å gjøre slike ting, men ved å tenke over pengeforbruket det krever kan man gjøre det litt billigere. For eksempel vil man ved å kutte ut én øl i uka – gitt at ølen koster 50 kroner – kunne spare 2.600 kroner i året. Og kostnaden av to snusbokser eller sigarettpakker i uka til en pris av 90 kroner stykket summerer seg til hele 9.360 kroner i løpet av ett år.

Dyr vs. gratis transport
Til slutt er det verdt å nevne at det kan være lønnsomt å tenke igjennom hvor mye penger som går til med transport. SSB-rapporten forteller oss at hver fjerde student eier egen bil, noe som i snitt koster disse studentene rundt 16.000 kroner i året.

Å velge offentlig transport er gjerne vesentlig billigere, selv om prisene varierer fra sted til sted. Enda billigere kan det være å finne en sykkel på bruktbutikken eller Finn.no, og helt uten kostnad er det å bruke beina som transportmiddel.