Skal du jobbe i sommer? Ikke la deg bli snytt for pauser eller overtidsbetaling! Her er rettighetene du har som arbeidstaker.
Når skoleåret går mot slutten og sommeren står for tur strømmer tusenvis av studenter til sommerjobber. Mange er imidlertid ikke klar over hvilke rettigheter de har på arbeidsplassen.
Ifølge en undersøkelse gjort av Norstat for arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner og Arbeidstilsynet, har 40 prosent av ungdom i alderen 18-25 år jobbet uten arbeidskontrakt, og 30 prosent opplyser å ha jobbet overtid uten betaling.
Både en arbeidskontrakt og overtidsbetaling er noe du som arbeidstaker har krav på – uansett om du bare er ansatt for sommeren eller i en kort periode.
Arbeidskontrakten: En rettighet og en trygghet
En arbeidskontrakt er en avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og legger rammene for ansettelsesforholdet. Her skal det blant annet fremgå hvor mye og hvor lenge du som ansatt skal arbeide, hvilken lønn du skal få, og dine rettigheter til pauser, ferie og feriepenger.
Selv om du stoler på at arbeidsgiveren følger reglene og gir deg lønn som fortjent, så kan det være avgjørende å ha en skriftlig avtale på plass dersom det skulle oppstå uenigheter eller problemer i løpet av perioden du jobber. Du kan lese mer om arbeidskontrakten og hva den skal og bør inneholde på Arbeidstilsynets nettsider.
Kontrakten er bare starten
En gjennomført arbeidskontrakt kan i teorien omfatte alle rettighetene dine som arbeidstaker, men som regel er det en god del som faller utenfor. I tillegg er det visse ting du selv bør ordne, som et skattekort eller frikort, og ting som du kan be arbeidsgiveren din om. Under har vi listet opp noen av de viktigste punktene du som arbeidstaker bør være klar over, samt noen nyttige lenker som kan gi deg mer informasjon.
Opplæring
Som nyansatt har du krav på opplæring. Du skal få god nok opplæring til at du kan utføre jobben din uten problemer, og du har dessuten krav på lønn for tiden brukt til opplæring.
Opplæringen skal gi deg innsikt i hvordan arbeidet skal gjøres og hvilke lover og regler som gjelder.
Utstyr, verktøy og/eller klær som er nødvendig for å utføre arbeidet eller som er påbudt i jobben (som for eksempel verneutstyr) skal skaffes til veie og betales for av arbeidsgiveren.
Lønn
I Norge er det ingen lovfestet minstelønn, så det er i utgangspunktet opp til arbeidstaker og arbeidsgiver å komme frem til en enighet om hvilken lønn arbeidet skal gi. Mange bransjer og arbeidsplasser er imidlertid omfattet av såkalte tariffavtaler, som legger føringer for lønns- og arbeidsvilkår. Tariffavtaler kan også sikre arbeidstakere et ekstra tillegg for arbeid på kvelds- og nattestid samt i helger, så det kan lønne seg å sjekke om din arbeidsplass er underlagt en tariffavtale.
Overtidsbetaling
Å jobbe overtid vil si at du jobber mer enn 9 timer i løpet av én vakt, eller at du jobber mer enn 40 timer i løpet av én uke. For arbeid som overstiger disse grensene har du krav på et tillegg på minimum 40 prosent av vanlig lønn. Om arbeidsplassen er omfattet av en tariffavtale kan grensene være lavere.
Pauser
Du har krav på en pause dersom du jobber i mer enn 5,5 timer i løpet av en arbeidsdag. Om du ikke kan gå fra arbeidet i pausen, eller om du er i en jobb hvor det kreves at du er tilgjengelig for arbeidsgiver i pausen, skal pausetiden regnes som arbeidstid og du skal ha betalt også for denne tiden.
Feriepenger
Selv om du skulle være sommervikar og jobber i ferien, har du, som alle andre, krav på feriepenger. Hvor mye du får i feriepenger kommer an på hvor mye du har tjent i løpet av arbeidsåret eller -perioden, og feriepengene skal være minst 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget.
Lønnsslipp
Når du får utbetalt lønn har du krav på å få en lønnsslipp, som viser hvor mye du får i lønn og hvor mye som eventuelt har blitt trukket – i for eksempel skatt, forsikringspremier, pensjon eller lignende.
Skattekort eller frikort?
For at du skal få utbetalt riktig lønn er det viktig at du skaffer deg et skattekort. Skattekortet er i prinsippet et anslag over hvor mye du kommer til å tjene i løpet av året, noe som igjen bestemmer hvor mye du skal trekkes i skatt.
Dersom anslaget du gjør deg er for lavt, og du tjener mer enn antatt, vil du sannsynligvis måtte betale restskatt til neste år – altså vil du skylde staten penger. Dersom anslaget er for høyt og det blir trukket mer skatt enn nødvendig fra lønningene dine, vil du få tilbakebetalt det overskytende beløpet ved neste skatteoppgjør.
Inntekt under 50.000 kroner er skattefritt. Om du tror at du vil komme til å tjene mindre enn 50.000 kroner i løpet av året, bør du bestille et frikort istedenfor skattekort. Da slipper du å måtte vente til neste skatteoppgjør for å få resten av lønnen din. På Skatteetatens nettsider kan du lese mer om hvordan du bestiller skattekort og frikort.
Attest
Når arbeidsforholdet avsluttes har du krav på en skriftlig attest som viser hva du har gjort og hvor lenge du har vært i jobben. En sluttattest er et bevis på arbeidet du har utført og kan være en verdifull referanse å ha med seg når du senere skal søke andre jobber.
Dersom du skulle havne i vanskeligheter i sommerjobben, om du føler deg dårlig behandlet, eller om du er usikker på om dine rettigheter som arbeidstaker respekteres, finnes det flere instanser som kan hjelpe deg, blant annet LOs sommerpatrulje.
