Veien til høyere utdanning

Tekst: Trygve Norum-Lunås

Hvor går veien etter videregående skole? Stiene ut i utdanningsverdenen er mange. For å gjøre det lettere for deg har vi laget en oversikt over mulighetene innen høyere utdanning.

Etter endt videregående skole er det mange som sikter seg inn på videre studier. For deg som vil ta veien til høyere utdanning, er mulighetene mange og varierte: Fra universiteter og høyskoler til fagskoler, nettstudier og folkehøgskoler – enten i Norge eller i utlandet. Her er en kort innføring i de ulike muligheten som finnes innen høyere utdanning og hva de innebærer.

Universiteter og høyskoler: Teori og praksis

I nyere tid har det vært stadige sammenslåinger av institusjoner innen høyere utdanning, med den seneste bølgen av fusjoner i 2015-2016. Foruten å senke antallet utdanningsinstitusjoner har sammenslåingene også minket forskjellene mellom universiteter og høyskoler.

Tradisjonelt sett har høyskoler fokusert på å utdanne studenter til et spesifikt yrke mens universitetene har tatt for seg forskning og vitenskap i bredere forstand. Med tiden har mange høyskoler blitt utvidet både fysisk og faglig sett og i dag foregår det mye forskning også ved norske høyskoler, som i de fleste tilfeller tilbyr utdanninger på både bachelor- og masternivå.

Universiteter og høyskoler: Hverdagen som student

Som student er det noen vesentlige forskjeller som gjør seg gjeldende. Ved et universitet er det i større grad opp til en selv hvordan man legger opp studiehverdagen. Forelesninger, som ofte foregår i store forsamlinger, har som regel ikke oppmøteplikt, og foruten seminarer og enkelte obligatoriske innleveringer i løpet av semesteret må man selv legge en plan for å komme seg igjennom pensum og klargjøre seg til eksamen.

Ved høyskoler er klasseromsundervisning som man kjenner fra grunnskolen mer utbredt, og regelmessig oppmøte er vanligvis et krav. Mindre grupper og klasser kan gi tettere kontakt med læreren og hyppigere oppgaver og innleveringer sørger for at studentene følger en felles fremgang i pensum. Høyskolenes tradisjonelle fokus på tilegnelse av praktiske ferdigheter står fremdeles sentralt, og praksisperioder er et vanlig innslag i mange utdanninger.

Les mer om høyere utdanning og opptakskravene til universiteter og høyskoler på Utdanning.no.

LES OGSÅ: 5 råd til valg av utdanning

Private og offentlige

Selv om staten tilbyr høyere utdanning uten kostnad er det også et stort antall private skoler i Norge – både høyskoler, fagskoler og folkehøgskoler.

Foruten kostnaden i form av skolepenger, er det en vesentlig praktisk forskjell når det kommer til søknadsprosessen. Mens søknadene til offentlige skoler går gjennom samordna opptak og har felles frister, har private skoler gjerne sine egne søknadsprosesser. Søknader må som regel sendes direkte til skolen og søknadsfristene kan variere – ofte er det ingen frist, men såkalt rullerende opptak, som vil si førstemann-til-mølla.

LES OGSÅ: Slik søker du utdanning

Fagskoler: Høyere yrkesfaglig utdanning

Fagskoler tilbyr yrkesrettede utdanninger som varer fra et halvt til to år, og fokuserer på å gi studentene praktisk (så vel som teoretisk) kompetanse som kan brukes i arbeidslivet.

Fagskolene skiller seg fra annen høyere utdanning blant annet ved at opptak krever tidligere yrkeskompetanse, enten i form av fag- eller svennebrev, eller fra praktisk erfaring fra arbeidslivet.

Mens søknader til private fagskoler som regel må sendes direkte til skolen, går søknader til offentlige fagskoler via Vigo.no.

Les mer om fagskoler på Utdanning.no hvor du også kan se en oversikt over fagskoler

Nettstudier: Studer når og hvor du vil

Fremveksten av nettstudier har gitt en ny dimensjon til studielivet. Dem som tidligere var hindret av at timeplanen kolliderte med arbeidstiden eller at avstanden til studiestedet var for stor kan nå studere når det passer og fra hvor som helst.

Gjennom Massive open online courses (MOOCs) åpnes det også for at studenter over hele verden kan delta i kurs ved universiteter på andre siden av kloden – helt gratis.

Tilbudet av nettstudier her til lands øker stadig, og en lang rekke høyskoler og universiteter tilbyr kurs og/eller utdanninger over Internett. Et enkelt nettsøk vil gi deg et hav av tilbud å velge i.

Folkehøgskoler: Et alternativt friår

Ved folkehøgskoler settes utdanning og læring ofte i en spennende, leken og sosial kontekst. Mange velger å ta et år på folkehøgskole etter videregående skole og ser på det som et alternativ til et friår.

De fleste, men ikke alle, folkehøgskoler i Norge er basert på et kristent verdigrunnlag. Mens det religiøse i varierende grad kommer til uttrykk ved folkehøgskoler står ofte sosialt samvær og tematiske aktiviteter sentralt.

Ulike linjer har ulikt fokus, og det finnes et stort spekter å velge mellom – i alt fra idrett og friluftsliv til gaming og rollespill.

Folkehøgskoler er private og koster penger å gå på. Søknader må sendes direkte til skolene.

Les mer og se en oversikt over alle folkehøgskoler på Folkehøgskole.no

Utveksling: Å studere i utlandet

Å studere utenlands er en mulighet enten du vil studere ved et universitet, en høyskole, fagskole eller folkehøgskole. Flere folkehøgskoler har linjer som er tilrettelagte for et utenlandsopphold, og andre høyere utdanningsinstitusjoner har som regel avtaler med utenlandske skoler som gjør det enkelt å reise på utveksling.

Selv om det legges godt til rette for å studere utenlands, anbefales det å begynne planleggingen i god tid før avreise – gjerne så lenge som et år i forkant. Det er mye som skal på plass – blant annet må fagene du tar godkjennes for å kunne bli en del av den norske graden din.

Du kan lese mer om utenlandsstudier på nettsidene til ANSA, Utdanningiverden og Utdanning.no.

LES OGSÅ: Utforsk verden som student