Sunnhet og trening gir gode karakterer

Av Trygve Norum-Lunås

432

Et sunt kosthold og en aktiv livsstil kan være oppskriften på gode karakterer og akademiske prestasjoner!

Det foreldrene våre fortalte oss var sant; en god og sunn frokost er viktig for å prestere på skolen. At fysisk helse, kosthold og livsstil er avgjørende for hvor godt hjernen vår fungerer er noe vi i generasjoner har godtatt som innlysende, men som kun i de seneste årene har blitt dokumentert og påvist av forskning.

Sunn frokost tripler sjansene for en god karakter
I 2014 publiserte to forskere fra Universitetet i Agder en studie som viste en klar sammenheng mellom livsstil/kosthold og skoleprestasjoner blant 15-17-åringer i videregående skole. De elevene som spiste regelmessig og sunt, og som trente regelmessig, hadde større sannsynlighet for å få gode karakterer (4, 5 eller 6), skriver Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet.

– Vi ser en tydelig sammenheng mellom det å prestere på skolen og det å ha sunne levevaner. Å spise sunne matvarer, trene og bruke sykkel eller beina til og fra skolen, er viktig for å gjøre det skarpt på skolen, sier Tonje Holte Stea, en av forskerne bak studien, til NRK.

Studien viste at sannsynligheten for å få en høy karakter (5 eller 6) var hele tre ganger så stor for de som spiste frokost hver dag enn for de som av og til hoppet over morgenmåltidet. Også usunne kostholdsvaner ga utslag i studien, og for de som drakk brus og/eller spiste salt snacks mer enn fire ganger i uken ble sannsynligheten for en høy karakter halvert.

istock hoyereutdanning-og-kondisjonIdrett i studietiden gir bedre karakterer
I den norske studien kom det også frem at jevnlig fysisk aktivitet og det å sykle eller gå til skolen økte sjansene for å få en god karakter. Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og skoleprestasjoner ble nylig fremhevet i en spansk studie fra 2016 som tok for seg studenters karakterer og deres deltakelse i idrettslige aktiviteter.

Studien, som ble utført ved universitetet Carlos III de Madrid og som omtales av Science Daily, viste at studenter som tar del i idrettslige aktiviteter i løpet av studietiden i snitt får karakterer som er ni prosent høyere enn de som fullfører graden uten å ha bedrevet idrett i studietiden.

– Våre endelige resultater viser at deltakelse i regelmessige, offisielle idrettsaktiviteter har en positiv påvirkning på de akademiske prestasjonene til studentene ved Carlos III de Madrid-universitetet, konkluderer forfatterne av studien.

God kondisjon = Høyere IQ
Mens den spanske studien fokuserte på idrett i studietiden, har en svensk studie fra Göteborgs Universitet sett på sammenhengen mellom generell fysisk form og IQ-nivå hos unge menn. Over 1,2 millioner vernepliktige svenske menn født mellom 1950 og 1976 inngikk i studien, noe som gjør den til den største av sitt slag i verden.

Resultatene ble publisert i 2009 i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS), og fastslår at de av de vernepliktige som gjorde det godt på kondisjonstester også skåret høyere på IQ-tester. Et av hovedfunnene var at det er kondisjonsnivået og ikke muskelstyrke som har sammenheng med logisk tenkning og språklig oppfatningsevne.

– Å ha god kondisjon betyr at man også har god hjerte- og lungekapasitet og at hjernen får mye oksygen. Det kan være én av grunnene til at vi ser en tydelig sammenheng med kondisjon, og ikke med muskelstyrke, sier professor og overlege Michael Nilsson, som er blant forfatterne av studien, i en pressemelding på universitetets nettside.

De svenske forskerne kom frem til at det er miljøfaktorer og ikke gener som er forklaringen på sammenhengen mellom kondisjonsnivå og IQ, og ved å følge opp deltakerne i studien videre i livet kunne de slå fast at de som hadde god kondisjon ved 18-årsalderen i større grad fullførte studier ved universiteter eller høyskoler, og at de oftere endte opp i høytstående yrker senere i livet.

Tenk selv – svarene vil gi seg til kjenne
Selv om alle de overnevnte studiene viser sammenhenger mellom kosthold og livsstil og prestasjoner i skolen, er mange slike studier lagt opp slik at man ikke kan si helt sikkert hvilke (om noen) av faktorene som er årsaken, og hva som er utfallet. Kanskje er det slik at de som er skoleflinke eller har høy IQ også har lettere for å se nytten av fysisk aktivitet og et sunt kosthold, og at de derfor trener oftere og spiser sunnere.

Foruten kondisjonstrening, idrettslige aktiviteter og å spise en god frokost, finnes det en rekke andre grep man kan ta for å forbedre sin fysiske – og dermed mentale – form. Man bør sørge for å få nok søvn (8-9 timer), drikke mye vann (minst 1.5 liter om dagen), og å begrense inntaket av rusmidler (deriblant alkohol, tobakk og koffein).

Argumentene for at et sunt kosthold og en aktiv livsstil fremmer våre kognitive evner blir stadig sterkere, men muligens trenger man ikke å lete lengre enn i sin egen kropp for å finne tilstrekkelige bevis for dette. Uansett hvor mange forskningsrapporter og ekspertuttalelser som dukker opp, vil det alltid være du som har det beste utgangspunktet for å vite hva som er optimalt for deg selv.

Føler du deg vel etter en periode med regelmessig trening/aktivitet? Er du mest skjerpet etter et fast-food måltid eller etter en god og sunn middag? Er sukkerkicket (og det påfølgende blodsukkerfallet) fra smågodt verdt det når du skal lese pensum, eller er det bedre å knaske på en nøtteblanding? Kjenn etter og lytt til kroppen og sinnet ditt. Mest sannsynlig sitter du allerede på fasiten for hva som er din oppskrift på suksess.

DEL